-
1 ♦ ham
♦ ham (1) /hæm/n.● ham curer, affumicatore (o salatore) di prosciutti; addetto alla conservazione dei prosciutti □ ham factory, prosciuttificio □ (fam.) ham-fisted, maldestro, impacciato □ (fam.) ham-handed = ham-fisted ► sopra □ ham salad, insalata con fettine di prosciutto □ ham sandwich, sandwich (o panino) al prosciutto □ boiled ham, prosciutto cotto □ Parma ham, prosciutto crudo di Parma.ham (2) /hæm/n. (fam.)(to) ham /hæm/v. t. e i. -
2 factory molasses
ham seker melasi -
3 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
4 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
5 stand
stænd 1. past tense, past participle - stood; verb1) (to be in an upright position, not sitting or lying: His leg was so painful that he could hardly stand; After the storm, few trees were left standing.) stå (igjen)2) ((often with up) to rise to the feet: He pushed back his chair and stood up; Some people like to stand (up) when the National Anthem is played.) reise seg3) (to remain motionless: The train stood for an hour outside Newcastle.) stå stille4) (to remain unchanged: This law still stands.) stå ved makt, gjelde5) (to be in or have a particular place: There is now a factory where our house once stood.) stå, ligge, sitte6) (to be in a particular state, condition or situation: As matters stand, we can do nothing to help; How do you stand financially?) stå7) (to accept or offer oneself for a particular position etc: He is standing as Parliamentary candidate for our district.) stille som kandidat, stille seg8) (to put in a particular position, especially upright: He picked up the fallen chair and stood it beside the table.) sette, legge, stille9) (to undergo or endure: He will stand (his) trial for murder; I can't stand her rudeness any longer.) underkaste seg, stå for retten; utstå, tåle, orke10) (to pay for (a meal etc) for (a person): Let me stand you a drink!) spandere, rive i (en runde)2. noun1) (a position or place in which to stand ready to fight etc, or an act of fighting etc: The guard took up his stand at the gate; I shall make a stand for what I believe is right.) stilling; det å stå fram/markere seg2) (an object, especially a piece of furniture, for holding or supporting something: a coat-stand; The sculpture had been removed from its stand for cleaning.) stativ3) (a stall where goods are displayed for sale or advertisement.) salgsbod, stand4) (a large structure beside a football pitch, race course etc with rows of seats for spectators: The stand was crowded.) tribune5) ((American) a witness box in a law court.) vitneboks•- standing 3. noun1) (time of lasting: an agreement of long standing.) mangeårig, vedvarende (avtale/vennskap)2) (rank or reputation: a diplomat of high standing.) høy stilling; godt omdømme•- stand-by4. adjective((of an airline passenger or ticket) costing or paying less than the usual fare, as the passenger does not book a seat for a particular flight, but waits for the first available seat.) sjansebillett5. adverb(travelling in this way: It costs a lot less to travel stand-by.) med/på sjansebillett- stand-in- standing-room
- make someone's hair stand on end
- stand aside
- stand back
- stand by
- stand down
- stand fast/firm
- stand for
- stand in
- stand on one's own two feet
- stand on one's own feet
- stand out
- stand over
- stand up for
- stand up tobod--------bås--------sokkel--------stand--------standpunkt--------ståIsubst. \/stænd\/1) plass, stilling, oppstilling, posisjon, post (ved jakt)2) ( overført) holdning, standpunkt3) (forsøk på) motstand, forsvar4) stans, holdt5) ( lagringsplass) stativ, hylle, holder6) stand (f.eks. på messe), bod, kiosk, salgsplass, torgplass7) tribune8) scene, podium, estrade9) (hverdagslig, om omreisende teater e.l.) opphold, stoppested (der man har forestilling)10) ( om planter eller trær) bestandbe at a stand stå stillebring to a stand stanse, stoppe, staggecome to a stand stanse(s), stoppe(s)make a stand vise hvor man står, tone flagg, gjøre motstand, ta opp kampen, forsvare segstand of arms ( om soldat) våpenutrustningtake a stand vise hvor man står, tone flagg, ta standpunkt, ta stillingtake one's stand stille seg, ta oppstillingta stilling, ta standpunkt( jakt) stille seg på posttake the stand eller take the witness stand avlegge vitneforklaring, ta plass i vitneboksenwinner's stand ( ved konkurranse) seierspallII1) stå, stå oppreist2) reise seg (opp), stå opp3) stille (opp), reise (opp), sette, plassere• if you're naughty, you'll be stood in the corner4) ( om beliggenhet) ligge, være5) stå ved lag, stå fast, stå ved makt6) holde stand, stå seg7) møte, støte på, motstå, gjennomgå8) utstå, tåle, fordra, finne seg i9) måle, være11) spandere, rive i12) stå som, værestand about stå og henge, henge rundtstand again ( politikk) stille til gjenvalgstand alone stå alene (uten venner e.l.) stå i en klasse for seg, være eneståendestand apart stå et stykke unna, holde seg på avstand stå utenfor, holde seg passiv ikke være som (alle) andre være i en klasse for segstand around ( hverdagslig) stå og henge, henge rundtstand aside forholde seg passiv, (bare) stå og se på gå til side, gå ut av veien trekke segstand at være, ligge påstand away holde seg unna, tre til side ( sjøfart) holde bort, holde unnastand back trekke seg bakover, trekke seg tilbake, trekke seg unna ligge tilbaketrukketstand by holde seg i beredskap, stå klar, stå parat, være for håndenbare stå og se på, bare stå der, forholde seg passiv• how can you stand by and let him ruin himself?bistå, støtte, holde medstå (fast) ved, stå forstand down gå av, trekke seg (tilbake), trekke sitt kandidatur( på arbeidsplass) permittere (britisk, jus) forlate vitneboksen (jus, om sak) utsettes ( parlamentarisk) frafalle ordet ( militærvesen) gå av vakt, hvile etter beredskap ( sjøfart) seile med vinden, seile med strømmenstand easy! ( militærvesen) på stedet hvil!, hvil!stand firm stå fast, ha en fast holdningstand for stå for, bety, representere, symbolisere• what do these initials stand for?tjene som, gjøre tjeneste somkjempe for, være tilhenger avvære kandidat til, stille til valg ved( hverdagslig) tolerere, finne seg istand for oneself stå på egne ben, klare seg (selv), være i stand til å forsvare segstand forward tre frem, stige fremstand good stå fast, være gyldig, gjelde fortsattstand good in law være lovgyldigstand high ( også overført) stå høyt i kursstand in være stand-in, vikariere• will you stand in for me tomorrow?( sjøfart) stå innover, styre mot landstand in with (amer., hverdagslig) stå på god fot med, stå seg godt med slutte seg til, støtte, hjelpe, gjøre felles sak medstand off holde seg på avstand, holde seg i bakgrunnen, holde seg unna trekke seg (unna) ( sjøfart) stå utover ( britisk) permittere, si opp midlertidigstand off and on ( sjøfart) krysse (nær land), ligge og doggestand (up)on holde på, holde fast vedbygge på, være basert på, hvile på, bero på( sjøfart) holde samme kursstand out skille seg ut, stikke seg ut, avtegne segstå ut, stikke ututmerke seg( sjøfart) stå utstand out against avtegne seg mot holde stand mot, gjøre motstand motstand out for krevestand over stå over, passe på• unless I stand over him, he will make mistakeshvis jeg ikke står over ham, kommer han til å gjøre feilintimidere, skremme, true (la) utstå, utsette(s)stand someone up la være å møte noen (som avtalt)stand still stå stille, stå i rostand still for (amer.) tålestand to ( militærvesen) stå i alarmberedskap (spesielt før daggry eller etter mørkets frembrudd) ( om å vinne eller tape) risikere, (kanskje) komme til åstand under ( sjøfart) gå for seilstand up reise seg (opp), stå (opp)stå (oppreist), stå på beina, holde seg på beinaholde, varestand up for ta i forsvar, forsvare, kjempe for, støtte, ta parti forstand up to motsi, ta til motmæle, konfrontere tåle, motståstand up with danse med være forlover forstand well with stå høyt i gunst hos -
6 waste
weist
1. verb(to fail to use (something) fully or in the correct or most useful way: You're wasting my time with all these stupid questions.) desperdiciar, malgastar
2. noun1) (material which is or has been made useless: industrial waste from the factories; (also adjective) waste material.) residuos2) ((the) act of wasting: That was a waste of an opportunity.) desperdicio, pérdida3) (a huge stretch of unused or infertile land, or of water, desert, ice etc: the Arctic wastes.) terreno baldío/yermo•- wastage- wasteful
- wastefully
- wastefulness
- waste paper
- wastepaper basket
- waste pipe
- waste away
waste1 n1. basura / desperdicios / desechos / residuos2. desperdicio / despilfarro / derrocheit's a waste of money es un despilfarro / es tirar el dinero3. pérdidawhat a waste of time! ¡vaya pérdida de tiempo!waste2 vb1. desperdiciar / despilfarrar / derrochar / malgastarsave your money, don't waste it ahorra tu dinero, no lo malgastes2. perdertr[weɪst]1 (gen) derroche nombre masculino, desperdicio; (of money, energy) derroche nombre masculino, despilfarro; (of time) pérdida, desperdicio1 (unwanted) desechado,-a2 (land) yermo,-a, baldío,-a1 (gen) desperdiciar, malgastar; (resources) derrochar; (money) despilfarrar, derrochar; (time, chance) desperdiciar, desaprovechar, perder2 (because of disease) atrofiar, debilitar1 extensiones nombre femenino plural desoladas\SMALLIDIOMATIC EXPRESSION/SMALLto go to waste echarse a perder, desperdiciarseto lay waste to destrozar, destruirto waste no time in doing something hacer algo sin demora, no perder un minuto en hacer algoto waste one's breath cansarse inútilmente, perder el tiempo, gastar saliva en baldewaste not, want not no malgastes y no te faltaráwaste disposal eliminación nombre femenino de desperdicioswaste disposal unit triturador nombre masculino de basurawaste matter residuos nombre masculino pluralwaste pipe desagüe nombre masculino1) devastate: arrasar, arruinar, devastar2) squander: desperdiciar, despilfarrar, malgastarto waste time: perder tiempowaste adj1) barren: yermo, baldío2) discarded: de desecho3) excess: sobrantewaste n1) wasteland2) misuse: derroche m, desperdicio m, despilfarro ma waste of time: una pérdida de tiempo3) rubbish: basura f, desechos mpl, desperdicios mpl4) excrement: excremento mv.• consumir v.• derramar v.• derrochar v.• desaprovechar v.• desbaratar v.• desgastarse v.• desperdiciar v.• despilfarrar v.• dilapidar v.• gastar v.• malgastar v.• malograr v.• prodigar v.adj.• baldío, -a adj.• desechado, -a adj.• echadizo, -a adj.• inútil adj.n.• borra* s.f.• daño s.m.• derrame s.m.• derroche s.m.• desbarate s.m.• desecho s.m.• desgaste s.m.• desperdicio s.m.• despilfarro s.m.• dispendio s.m.• escombrera s.f.• gasto s.m.• malogro s.m.• pérdida s.f.• residuo s.m.• yermo s.m.
I weɪst1) u (of fuel, materials) desperdicio m, derroche mshe's working as a waitress: it's such a waste! — trabaja de camarera: qué desperdicio!
to go to waste — \<\<talent\>\> desperdiciarse; \<\<food\>\> echarse a perder
2) ua) ( refuse) residuos mpl, desechos mplhuman waste — excrementos mpl
b) ( surplus matter) material m sobrante or de desecho3) wastes (pl)the deserted wastes of Antarctica — las desiertas inmensidades or extensiones de la Antártica
II
1.
1) \<\<talents/efforts\>\> desperdiciar, malgastar; \<\<money/electricity\>\> despilfarrar, derrochar; \<\<food\>\> tirar, desperdiciar; \<\<time\>\> perder*; \<\<space\>\> desaprovechar, desperdiciarto waste something ON somebody/something: you've wasted your money on that car has tirado or mal gastado el dinero comprando ese coche; the irony was wasted on her — no captó la ironía
2) wasted past pa) (misused, futile) <time/money> perdido; <opportunity/space> desperdiciado, desaprovechado; < effort> inútil3) ( kill) (AmE sl) liquidar (fam), cargarse* (fam)
2.
via) ( squander)waste not, want not — quien no malgasta no pasa necesidades
b) waste awayPhrasal Verbs:
III
1) < ground> ( barren) yermo; ( not cultivated) baldío, sin cultivar2) <material/matter> de desecho[weɪst]1. N1) (=misuse) desperdicio m, derroche mI hate waste — odio el desperdicio or el derroche
what a waste! — ¡qué desperdicio or derroche!
an effort to locate and eliminate government waste — una campaña para identificar y eliminar las áreas de ineficacia en el gobierno
to go to waste — echarse a perder, desperdiciarse
it's a waste of money — es dinero perdido, es tirar or derrochar el dinero
that man's a waste of space! * — ¡ese hombre es un inútil! *
household waste — basura f doméstica
nuclear waste — desechos mpl or residuos mpl nucleares
toxic waste — desechos mpl or residuos mpl tóxicos
3) (=leftover material) material m sobrante4) wastes2. VT1) (=use inefficiently, squander) [+ water, electricity, gas] derrochar; [+ money] malgastar, derrochar; [+ time] perder; [+ life] echar a perder; [+ space, opportunity] desaprovechar, desperdiciar; [+ food] desperdiciar, echar a perder; [+ talent] desaprovechardon't waste your efforts on him — no derroches tus esfuerzos or energías con él
nothing is wasted — no se desperdicia nada, no se echa a perder nada
2) (=weaken) [+ muscles] atrofiarcancer was wasting his body — el cáncer lo estaba consumiendo or debilitando
3) (US) ** (=kill) cargarse *, liquidar *3. VI1)2) = waste away4. ADJ1) (=for disposal) [material] de desecho; [gas, oil] residual2) (=leftover) [paper, fabric] sobrante; [heat] residual3) (=unused) [ground] baldío, yermo4)to lay waste — [+ country, area, town] devastar, asolar
to lay waste to sth — devastar algo, asolar algo
5.CPD= waste disposal unitwaste disposal N — (industrial) eliminación f de los desechos or residuos; [of household waste] eliminación f de la basura doméstica (=device)
waste disposal unit N — triturador m de basura
waste heat N — calor m residual
waste management N — tratamiento m de desechos, tratamiento m de residuos
waste material N — material m de desecho
waste matter N — (industrial) residuos mpl ; (from body) excrementos mpl
waste paper N — papel m de desecho
waste pipe N — tubería f de desagüe
waste products NPL — (industrial) residuos mpl ; (from body) excrementos mpl
waste water N — aguas fpl residuales
* * *
I [weɪst]1) u (of fuel, materials) desperdicio m, derroche mshe's working as a waitress: it's such a waste! — trabaja de camarera: qué desperdicio!
to go to waste — \<\<talent\>\> desperdiciarse; \<\<food\>\> echarse a perder
2) ua) ( refuse) residuos mpl, desechos mplhuman waste — excrementos mpl
b) ( surplus matter) material m sobrante or de desecho3) wastes (pl)the deserted wastes of Antarctica — las desiertas inmensidades or extensiones de la Antártica
II
1.
1) \<\<talents/efforts\>\> desperdiciar, malgastar; \<\<money/electricity\>\> despilfarrar, derrochar; \<\<food\>\> tirar, desperdiciar; \<\<time\>\> perder*; \<\<space\>\> desaprovechar, desperdiciarto waste something ON somebody/something: you've wasted your money on that car has tirado or mal gastado el dinero comprando ese coche; the irony was wasted on her — no captó la ironía
2) wasted past pa) (misused, futile) <time/money> perdido; <opportunity/space> desperdiciado, desaprovechado; < effort> inútil3) ( kill) (AmE sl) liquidar (fam), cargarse* (fam)
2.
via) ( squander)waste not, want not — quien no malgasta no pasa necesidades
b) waste awayPhrasal Verbs:
III
1) < ground> ( barren) yermo; ( not cultivated) baldío, sin cultivar2) <material/matter> de desecho -
7 plant
1. noun1) (anything growing from the ground, having a stem, a root and leaves: flowering/tropical plants.) plante2) (industrial machinery: engineering plant.) anlegg, inventar3) (a factory.) fabrikk2. verb1) (to put (something) into the ground so that it will grow: We have planted vegetables in the garden.) plante, så, sette2) (to make (a garden etc); to cause (a garden etc) to have (plants etc) growing in it: The garden was planted with shrubs; We're going to plant an orchard.) beplante3) (to place heavily or firmly: He planted himself between her and the door.) plante/plassere/anbringe (seg)4) (to put in someone's possession, especially as false evidence: He claimed that the police had planted the weapon on his brother.) plante, gjemme•- planterfabrikkanlegg--------planteIsubst. \/plɑːnt\/1) plante, vekst2) stikling3) avling, skurd4) fabrikk5) maskineri, anlegg, inventar6) ( teater) forklaring: person, handling eller replikk som introduserer et tema som vil bli fulgt opp senere i stykket7) ( teater) forklaring: skuespiller som sitter tilfeldig blant publikum8) ( slang) plantet tyvegods, plantet spor, avtalt svindel, politifelle9) ( slang) spion, angiver, infiltratør11) stilling, positur(be) in plant (være) i vekstlose plant visnemiss plant ikke spireIIverb \/plɑːnt\/1) plante, så, sette, beplante2) sette ut3) ( overført) innplante, innpode4) ( hverdagslig) plassere, sette, plante, stasjonere (om person)5) plante (med kraft eller tyngde), slå6) kolonisere, la nybyggere slå seg ned i7) grunnlegge, anlegge8) ( slang) gjemme, skjule9) plassere, legge ut, plante (for å villede)10) plante, smugle inn, innføre11) forlate, la i stikkenplant evidence on somebody plante bevismateriale på noenplant oneself plassere seg slå seg ned ta oppstillingplant out plante ut -
8 hum
1. past tense, past participle - hummed; verb1) (to make a musical sound with closed lips: He was humming a tune to himself.) nynne, småsynge2) (to make a similar sound: The bees were humming round the hive.) summe, surre3) (to be active: Things are really humming round here.) summe, komme fart i sakene2. noun(a humming sound: I could hear the hum of the machines; a hum of conversation.) summing, surring, nynningsummeIsubst. \/hʌm\/1) summing, surring, surr2) brus3) ( av stemmer) mumling, mummel, surring, surr4) nynning, småsynging, brumming5) ( slang) stank6) ( hverdagslig) humbug7) (amer., dialekt) hjem8) ( elektronikk) brumIIverb \/hʌm\/1) summe, surre, brumme (om humle), bruse (om trafikk)2) nynne (på), småsynge (på), brummenynne en sang, nynne på en sang3) mumle, si hm4) ( overført) være i aktivitet, være full av aktivitet5) ( slang) lukte ille, stinkebegin to hum ( hverdagslig) begynne å skje, begynne å røre på seg, bære løsting begynner å skje \/ ting begynner å røre på seghum and haw eller hum and ha hakke og stamme, nøle, vakle, være usikkermake things hum ( hverdagslig) få fart på sakeneIIIinterj. \/hʌm\/, \/hm\/hm, forklaring: lyd når man tenker eller er misfornøyd -
9 machinery
1) (machines in general: Many products are made by machinery rather than by hand.) maskiner(i)2) (the workings or processes: the machinery of government.) mekanisme, systemmaskin--------maskinerisubst. \/məˈʃiːnərɪ\/1) maskiner, maskinelt utstyr, maskinanlegg2) maskineri, mekanisme3) ( overført) maskineri, apparat4) ( spesielt i klassisk litteratur) overnaturlige innslag (som holder handlingen i gang) -
10 show
ʃəu 1. past tense - showed; verb1) (to allow or cause to be seen: Show me your new dress; Please show your membership card when you come to the club; His work is showing signs of improvement.) vise (fram)2) (to be able to be seen: The tear in your dress hardly shows; a faint light showing through the curtains.) synes, kunne ses3) (to offer or display, or to be offered or displayed, for the public to look at: Which picture is showing at the cinema?; They are showing a new film; His paintings are being shown at the art gallery.) utstille, (fram)vise, gå4) (to point out or point to: He showed me the road to take; Show me the man you saw yesterday.) vise5) ((often with (a)round) to guide or conduct: Please show this lady to the door; They showed him (a)round (the factory).) følge, vise rundt6) (to demonstrate to: Will you show me how to do it?; He showed me a clever trick.) vise, demonstrere7) (to prove: That just shows / goes to show how stupid he is.) (be)vise8) (to give or offer (someone) kindness etc: He showed him no mercy.) vise2. noun1) (an entertainment, public exhibition, performance etc: a horse-show; a flower show; the new show at the theatre; a TV show.) forestilling, utstilling, show2) (a display or act of showing: a show of strength.) oppvisning, forevisning3) (an act of pretending to be, do etc (something): He made a show of working, but he wasn't really concentrating.) skinn av, det å late som4) (appearance, impression: They just did it for show, in order to make themselves seem more important than they are.) (for) syns skyld5) (an effort or attempt: He put up a good show in the chess competition.) oppvisning, forsøk•- showy- showiness
- show-business
- showcase
- showdown
- showground
- show-jumping
- showman
- showroom
- give the show away
- good show!
- on show
- show off
- show upbevise--------godtgjøre--------presentere--------utstilling--------viseIsubst. \/ʃəʊ\/1) forestilling, utstilling, oppvisning, fremvisning2) skue, syn3) ytre glans, pomp (og prakt), juggel4) skinn, utseende, tegn5) (medisin, før fødsel) tegning (blanding av slim og blod)6) ( hverdagslig) greie, affære, historie7) (amer. og austr. hverdagslig) sjansebe all over the show være en salig røre, være et eneste rotfor show for syns skyldget the show on the road ( hverdagslig) komme i gang med (det hele)om vi ikke kommer i gang, vil planene bli foreldetgive the show away slippe katten ut av sekken, avsløre altgood show ( gammeldags) bravo, fintbe just for show være bare skuespillmake a fine show ta seg bra ut, gjøre en god figurmake a poor show ta seg dårlig ut, gjøre en dårlig\/slett figurmake a show of gjøre et stort nummer av, stille til skue skilte med late som, gi seg ut formake a show of oneself være latterlig, dumme seg utput up a good show gjøre det bra, klare seg fintrun the show ha styringen, lede hele greiaunder a show of under skinn avIIverb ( showed - shown eller showed) \/ʃəʊ\/1) vise (frem)• show me the money!2) (la) vise seg, (la) synes3) utstille, fremvise4) legge for dagen, vise, avsløre5) angi, vise, indikere6) vise (veien), følge, ledsage7) påvise, bevise8) ( hverdagslig) dukke opp, komme9) (amer.) forklaring: bli nr 3 eller bedre i et løpit goes to show that det viser bare atshow a leg ( hverdagslig) komme seg opp (av sengen) sette fart, få opp fartenshow fight ( overført) flekke tenner, reise bust, vise klør gjøre motstand, sette seg til motvergeshow off briljere, skape seg, gjøre seg viktigshow one's face vise seg (offentlig)show one's hand ( overført) legge kortene på bordetshow somebody his place ( overført) sette noen på plassshow somebody in vise noen inn, føre noen inn, be noen komme inn• show him in!show somebody out følge (noen) ut vise noen dørenshow somebody over\/round vise noen rundtshow somebody the door vise en døren, kaste en utshow something off vise frem noe (i stolthet), briljere med noe, briske seg med noe• do you have to show off your knowledge?vise noe, fremheve noeshow something\/somebody up gjøre noe(n) klart synlig, vise noe avsløre noeshow up synes tydelig, være tydelig( hverdagslig) vise seg, dukke opp, kommetime will show det vil tiden vise -
11 whistle
'wisl 1. verb1) (to make a shrill, often musical, sound by forcing one's breath between the lips or teeth: Can you whistle?; He whistled to attract my attention; He whistled a happy tune.) plystre2) (to make such a sound with a device designed for this: The electric kettle's whistling; The referee whistled for half-time.) plystre, fløyte, pipe3) (to make a shrill sound in passing through the air: The bullet whistled past his head.) hvine, pipe4) ((of the wind) to blow with a shrill sound.) ule, pipe2. noun1) (the sound made by whistling: He gave a loud whistle to his friend across the road.) plystring; fløyting, pip(ing)2) (a musical pipe designed to make a whistling noise.) fløyte3) (an instrument used by policemen, referees etc to make a whistling noise: The referee blew his whistle at the end of the game.) fløytefløyte--------plystreIsubst. \/ˈwɪsl\/1) plystring2) (signal)fløyte, pipe3) hvisling, piping, susing4) trilling, kvitring, synging5) fløyting, fløyt6) (britisk, slang) dressblow the whistle on ( slang) sette en stopper for, avblåseregjeringen satte en stopper for prosjektet sladre på, angislå alarm om(as) clean as a whistle meget ren ( slang) rensket (for bevis)wet one's whistle ( hverdagslig) fukte strupenworth the whistle verdt litt besvær, umaken verdtIIverb \/ˈwɪsl\/1) plystre2) fløyte, blåse (i fløyte)3) pipe, suse, hvisle4) kvitre, slå triller, synge5) (slang, seksuelt) suge, sokke, ha munnsex medlet somebody go whistle ( hverdagslig) be noen dra til helsikewhistle away ( overført) blåse i, gi blaffen iwhistle back plystre på, plystre tilbakewhistle down the wind tale for døve ører svikte, ikke bry seg omwhistle for plystre på, plystre etter ( hverdagslig) se langt etter, vente forgjeves på, bare glemme, skyte en hvit pinn etterwhistle for a wind (in a calm) (sjøfart, hverdagslig) vente på vindwhistle in the dark forsøke å spille modigwhistle in the wind plystre i motvindwhistle off ( overført) blåse iwhistle one's way plystre hele veien, gå i fred og rowhistle to plystre på -
12 Kilby, Jack St Clair
SUBJECT AREA: Electronics and information technology[br]b. 8 November 1923 Jefferson City, Missouri, USA[br]American engineer who filed the first patents for micro-electronic (integrated) circuits.[br]Kilby spent most of his childhood in Great Bend, Kansas, where he often accompanied his father, an electrical power engineer, on his maintenance rounds. Working in the blizzard of 1937, his father borrowed a "ham" radio, and this fired Jack to study for his amateur licence (W9GTY) and to construct his own equipment while still a student at Great Bend High School. In 1941 he entered the University of Illinois, but four months later, after the attack on Pearl Harbor, he was enlisted in the US Army and found himself working in a radio repair workshop in India. When the war ended he returned to his studies, obtaining his BSEE from Illinois in 1947 and his MSEE from the University of Wisconsin. He then joined Centralab, a small electronics firm in Milwaukee owned by Globe-Union. There he filed twelve patents, including some for reduced titanate capacitors and for Steatite-packing of transistors, and developed a transistorized hearing-aid. During this period he also attended a course on transistors at Bell Laboratories. In May 1958, concerned to gain experience in the field of number processing, he joined Texas Instruments in Dallas. Shortly afterwards, while working alone during the factory vacation, he conceived the idea of making monolithic, or integrated, circuits by diffusing impurities into a silicon substrate to create P-N junctions. Within less than a month he had produced a complete oscillator on a chip to prove that the technology was feasible, and the following year at the 1ERE Show he demonstrated a germanium integrated-circuit flip-flop. Initially he was granted a patent for the idea, but eventually, after protracted litigation, priority was awarded to Robert Noyce of Fairchild. In 1965 he was commissioned by Patrick Haggerty, the Chief Executive of Texas Instruments, to make a pocket calculator based on integrated circuits, and on 14 April 1971 the world's first such device, the Pocketronic, was launched onto the market. Costing $150 (and weighing some 2½ lb or 1.1 kg), it was an instant success and in 1972 some 5 million calculators were sold worldwide. He left Texas Instruments in November 1970 to become an independent consultant and inventor, working on, amongst other things, methods of deriving electricity from sunlight.[br]Principal Honours and DistinctionsFranklin Institute Stuart Ballantine Medal 1966. Institute of Electrical and Electronics Engineers David Sarnoff Award 1966; Cledo Brunetti Award (jointly with Noyce) 1978; Medal of Honour 1986. National Academy of Engineering 1967. National Science Medal 1969. National Inventors Hall of Fame 1982. Honorary DEng Miami 1982, Rochester 1986. Honorary DSc Wisconsin 1988. Distinguished Professor, Texas A \& M University.Bibliography6 February 1959, US patent no. 3,138,743 (the first integrated circuit (IC); initially granted June 1964).US patent no. 3,819,921 (the Pocketronic calculator).Further ReadingT.R.Reid, 1984, Microchip. The Story of a Revolution and the Men Who Made It, London: Pan Books (for the background to the development of the integrated circuit). H.Queisser, 1988, Conquest of the Microchip, Cambridge, Mass.: Harvard University Press.KF
См. также в других словарях:
Millwall F.C.–West Ham United F.C. rivalry — Millwall F.C. and West Ham United F.C. rivalry City or region East/South East London First contested 23 September 1897 Teams involved Millwall West Ham Uni … Wikipedia
County Borough of West Ham — West Ham Motto: Deo Confidimus (We trust in God) West Ham within Essex in 1961 Geography … Wikipedia
West Ham United Football Club — Infobox club sportif West Ham United FC … Wikipédia en Français
Moose Factory, Ontario — Moose Factory St. Thomas Anglican Church … Wikipedia
West Ham station — is a London Underground and National Rail station on the District Line, Hammersmith City Line, Jubilee Line and served by c2c train services. It is in Travelcard Zone 3, and is managed by London Underground. All open platforms have step free… … Wikipedia
Tony „Ham“ Guerrero — (* 1944 in San Angelo; † 30. Januar 2011 in Austin, Texas[1]) war ein US amerikanischer Trompeter, Flügelhornist und Bandleader. Leben und Wirken Guerrero wuchs bei seinen Großeltern auf und hatte ab neun Jahren Trompetenunterricht; später… … Deutsch Wikipedia
William Underwood Company — The William Underwood Company, founded in 1822, was an American food company best known for its flagship product, Underwood Deviled Ham, a canned meat spread. The company also had a key role in time temperature research done at the Massachusetts… … Wikipedia
't Goy — Coordinates: 52°0′8″N 5°13′22″E / … Wikipedia
Millwall F.C. — Millwall Full name … Wikipedia
York — For other uses, see York (disambiguation). York Unitary Authority and City … Wikipedia
Animeliste — Diese Liste beinhaltet bekannte Anime (japanische Zeichentrick Produktionen), die offiziell im Fernsehen, Kino oder Video bzw. DVD veröffentlicht worden. Ebenfalls dazu gehören Anime die auf einem anerkannten Filmfestival gezeigt wurden.… … Deutsch Wikipedia
